Et generasjonsovergripende narrativ. Bianca Schaalburgs Der Duft der Kiefern (2021).

Abstract

Dette bidraget presenterer en lesning av Bianca Schaalburgs Der Duft der Kiefern (2021) som et generasjonsovergripende narrativ. Med utgangspunkt i sin egen familiehistorie tar Schaalburg et oppgjør med hvordan besteforeldregenerasjonen har fortiet sin egen rolle under nasjonalsosialismen. Boka, som sjangermessig kan klassifiseres som en grafisk minnefortelling (graphic memoir), viser hvordan fortielse får ringvirkninger som sprer seg fra generasjon til generasjon. Den er dermed også et aktuelt bidrag til den tyske minnekulturen. Hvordan minnearbeidet kan foregå, viser Der Duft der Kiefern gjennom et poetologisk metanivå: Boka kan leses som et kunstnerisk bidrag om hvordan minnearbeid foregår med utgangspunkt i den grafiske romanens formspråk.

This article presents a reading of Bianca Schaalburg's Der Duft der Kiefern (2021) as a transgenerational narrative. Based on her own family history, Schaalburg explores how her grandparents’ generation kept quiet about their own role under the Nazi regime. The book, which might be classified as a graphic memoir, shows how the ripple effects of their silence spread from generation to generation. Thus the book is also a relevant contribution to German commemorative culture. Der Duft der Kiefern shows how memory work may take place through a meta-poetological level: The book can be read as an artistic contribution about how memory work occurs, using the visual medium of the graphic novel.