Religion, visdom och humanism : en teologisk läsning av Hermann Hesses Siddhartha

Abstract

Hermann Hesse (1877-1962) er en av 1900-tallets mest leste og innflytelserike forfattere. Hele hans forfatterskap kan sies å være historien om hans egen søken etter sannhet. Han var influert av Freud, Jung, mystikk og østerlandsk filosofi, men ønsket ikke å bli plassert under en etikette. I flere av sine mest berømte verker forteller han om en person som samtidig er han selv og en representant for menneskeheten. Denne personen søker sannheten om seg selv og den absolutte sannheten, men kan ikke akseptere autoriteter. Derfor er han bestandig på vandring. Hesse er blitt en frontfigur for den moderne ungdomskulturen og India-romantikken. Hans bøker, f. eks. Demian, Siddhartha, Steppeulven og Glasspelespillet er kommet i flere utgaver og på flere språk de siste årene. I denne studie gjør førsteamanuensis dr. Henning E. Sandström en tolkning av Hesses forfatterskap med vekt på Siddhartha. De idéer som preger denne fortelling, er i høy grad representative for Hesses egen livsforståelse. Hovedpersonen Siddhartha finner mye positivt i hinduismen og buddhismen, men nekter å akseptere autoriteter. Hans utgangspunkt er den egne erfaringen. Det er visdommen – ikke den formelle kunnskapen – som preger hans religiøse verdensbilde. Det som utmerker visdommens etos, er kjærlighet og ærefrykt for alt liv.