| dc.description.abstract | Utgangspunktet for artikkelen er Skinners påstand om at en seleksjonsmodell på operant nivå ikke kan forutsette at organismer tilpasser seg miljøet—derimot at det utelukkende er miljøet som former og opprettholder atferd. Skinner tar feil hvis han mener at den eneste måten å studere atferd på er å anta at omgivelsene påvirker atferd alene. Diskusjoner rundt privat atferd er utsatt for å bli tolket til det motsatte; at individer tilpasser seg omgivelsene. Likevel, hva som er en riktig og gal måte avhenger av formålet med undersøkelsen. Vi argumenterer for tre forhold: 1) Gitt en nødvendig utvidet seleksjonshistorie vil kompleks privat atferd inneha kausalelementer i seg og utgjør således en forskjell på lik linje med offentlig atferd; 2) Atferdsvitenskapens mål (i.e., beskrivelse, prediksjon og kontroll) er verdibaserte. Problemet med verdisystemet er at det mangler regler for hvordan målene skal vektes innbyrdes når ulike hensyn tilsier at ikke alle målene kan oppfylles samtidig. Vitenskapsmålet kontroll—nærmere bestemt kravet om manipulerbare årsaker—ser ut til å ugyldiggjøre de andre målene. Dermed blir det vanskelig å inkludere viktige ikke-manipulerbare årsaker i analysene. Det er behov for variasjon i hvordan målene vektes; 3) Eksperimentelle data og fortolkninger er utgangspunktet for analysene av kompleks privat atferd. I tillegg, og i tråd med 1), 2) og 3), er det hensiktsmessig å stimulere til metodologiske diskusjoner og å inkludere andre former for undersøkelsesmetoder for å studere kompleks, privat atferd. Vi trenger en økt metodologisk variasjon. | nb_NO |
