Understanding the Psychological Reading Process: Preparing Pre-Service ESL Teachers to Become Reading Teachers

Abstract

This article addresses the metacognitive skills of pre-service ESL teachers in terms of their future role as reading teachers for intermediate and advanced pupils. Reading is a basic skill in all subjects in the Norwegian National Curriculum and involves engaging in texts, understanding, applying and reflecting on what is read – activities requiring higher level thinking. My research questions are: 1) How can “narrative transportation theory” (Gerrig, 1993) help pre-service ESL teachers understand the psychological reading process? and 2) How can insight into this theory motivate them to become better reading teachers, able to faciliate deep learning through literature? I use Julie Bertagna’s science fiction trilogy (Exodus 2002; Zenith 2007; Aurora 2011) to illustrate how narrative transportation works, highlighting the literary qualities that trigger pleasurable reading through immersion into the storyworld. This choice is based on Sections 1.5 and 2.5.3 in the new “Overarching section – values and principles for mandatory education” (2017) of the national curriculum, which instructs schools to teach pupils about their responsibility in contributing to an ecologically sustainable world order. The trilogy thematizes climate change and can affect behavior and attitudes toward this issue positively; it activates a wide spectrum of emotions, facilitating persuasion. Teachers must, however, remember that reading for pleasure is not enough; they must use metacognitve reading strategies in their teaching of literature to ensure deep learning and reach curricular goals.

Denne artikkelen handler om lærerstudenters metakognitive ferdigheter i sammenheng med leseundervisningen i engelskfaget. Lesing er en av de grunnleggende ferdighetene i alle fag i Kunnskapsløftet. Dette innebærer å være engasjert i, forstå, bruke og reflektere over det som leses, samt bruk av lesestrategier – dette krever metakognitiv tenkning. Forskningsspørsmålene er: 1) Hvordan kan “narrativ transport-teori” (Gerrig, 1993) hjelpe lærerstudenter i engelskfaget til å forstå den psykologiske leseprosessen? og 2) Hvordan kan kunnskap om denne teorien motivere dem til å utvikle seg som lærere i lesing, med evnen til å fostre dybdelæring gjennom litteratur? Jeg bruker Julie Bretagnas ungdomstrilogi i sjangeren science-fiction (Exodus 2002; Zenith 2007; Aurora 2011), for å illustrere hvordan narrativ transport fungerer, og belyser litterære kvaliteter som setter det i gang. Valget baseres hovedsakelig på Overordnet del av læreplanen (2017) som omtaler “Respekt for naturen og miljøbevissthet” (1.5) og “Bærekraftig utvikling” (2.5.3), der skolen får i oppdrag å lære elever om ansvaret de har for å skape en økologisk bærekraftig utvikling. Trilogien tematiserer klimaendringer og kan påvirke leserens atferd og holdninger. Fortellingen kan igangsette mange følelser, som igjen kan forsterke eller endre leserens overbevisning. Men lærere må huske at lesing som underholdning ikke er nok; de må ta i bruk metakognitive lesestrategier i sin undervisning for å sikre dybdelæring og oppnå læreplanmålene.