Andrespråksanalyse av barns spontantale

Abstract

Målet med studien er å bidra med analyser av flerspråklige barns grammatiske system, slik det kommer til uttrykk i spontantale, og vurdere hvordan det er å anvende spontantaledata som grunnlag for pedagogiske vurderingsverktøy som vil være relevante for barnehagesektoren. For å gjøre dette drøfter vi deler av verktøyet i Mattsson og Håkansson (2010), og nærmere bestemt utviklingsstadiene de beskriver. Dette verktøyet omtaler de som enkelt å bruke. Utviklingsstadiene verktøyet tar utgangspunkt i, er tett assosiert med prosessbarhetsteorien (Pienemann 1998). Vi har derfor testet prosessbarhetsteoriens utviklingsløype på spontantaledata fra to flerspråklige jenter på to ulike punkt: siste året i barnehagen og i andreklasse. Basert på datatilfanget i vår studie er det ikke mulig å falsifisere eller verifisere prosessbarhetsteoriens utviklingsløype. Derimot avslører analysene flere metodiske problemer knytta til det å anvende prosessbarhetsteorien på spontantaledata. Dette er problemer som videre også fører til utfordringer ved å bruke Mattsson og Håkanssons verktøy til pedagogiske formål.

The aim of the present study is twofold. First, it will contribute to the field of L2 research with analyses of multilingual childrens grammatical system by analysing the spontaneous speech of children with Norwegian as their L2. Secondly, the study will also assess how it is to use spontaneous speech as source of data for pedagogical assessment tools relevant for people working in the kindergarten. The tool considered in this study is the developmental stages described in Mattsson and Håkansson (2010). They claim that their assessment tool is very easy to use. The developmental stages described in their tool are closely related to the developmental stages predicted by the Processability Theory (Pienemann 1998). We will therefore test the developmental stages predicted by the Processability Theory on spontaneous speech data from two multilingual girls at two different data points: last year in kindergarten and in 2nd grade. Our study can neither falsify or corroborate the predictions made by the Processability Theory due to limitations in the amount of data. However, our analyses reveal several methodological issues related to using the Processability Theory on spontaneous speech data. These issues are also posing challenges for the pedagogical assesment tool suggested in Mattsson and Håkansson.