Pronominale demonstrativer: Nye perspektiver fra norsk og svensk

Abstract

Denne artikkelen diskuterer pronominale demonstrativer i eldre norsk talespråk og i svensk skriftspråk fra1800-tallet og moderne tid. Vi viser at pronominale demonstrativer er belagt hos talere født både i Sverige og i ulike deler av Norge på 1800-tallet, men at bruksbetingelsene ernoe ulike i de to språkene. Vi viser at han/honi svensk ikke fungerer som demonstrativer, formelt sett, og antar isteden at de er syntaktisk reduserte pronomen som står høyt oppe i kanten av DP, høyere enn posisjonen for demonstrativer, og dublerer trekklenger nede i nominalfrasen. I norsk, på den andre siden, ser han/hun ut til å brukes som demonstrativer allerede på 1800-tallet, på samme måte som beskrevet av Johannessen (2008a,b).

This paper is concerned with pronominal demonstatives (referred to as psychologically distal demonstratives by Johannessen 2008a, b) in older Norwegian spoken language, and written Swedish from the 19th century and the present-day. We show that pronominal demonstratives can be attested in speakers born in different parts of Norway in the 19th century, and in Swedish texts from the same period. However, the pronominal forms do not seem to be used in precisely the same way in the two languages. In Swedish, han/hon ‘he/she’ do not seem to behave formally like demonstratives. Instead, we propose that they are syntactically reduced pronouns at the edge of the DP, above the position for demonstratives, and that they double features lower down in the noun phrase. In Norwegian, on the other hand, han/hun are used as demonstratives already in the 19th century, in the way described for present-day Norwegian by Johannessen (2008a, b).