Kan aksept- og forpliktelsesterapi øke psykologisk fleksibilitet hos personer med autismespekterforstyrrelser?

Abstract

Aksept- og forpliktelsesterapi (Acceptance and Commitment Therapy: ACT) er en tredjegenerasjons kognitiv atferdsterapi som i økende grad benyttes i behandlingen av psykiske lidelser og livsvaneproblemer. Et hovedformål i ACT er å øke psykologisk fleksibilitet og redusere rigid regelfølging. Et diagnostisk kjennetegn ved personer med Autismespekterforstyrrelser (ASF) er nettopp redusert psykologisk fleksibilitet med økt tendens til rigid regelfølging. Evidensbaserte intervensjoner for å øke psykologisk fleksibilitet bør være et tilbud til alle kliniske populasjoner – kliniske populasjoner som ASF bør ikke holdes utenfor. Vi har gjennomført et systematisk litteratursøk etter studier om ACT for personer med ASF. Vi identifiserte åtte studier som inkluderer ACT for personer med ASF. Det er stor heterogenitet i metode og utfallsmål mellom studiene. Studier som har benyttet ACT alene kan vise til lovende resultater på utfall som psykisk helse og stress, mens studier som har benyttet ACT i tillegg til annen atferdsanalytisk behandling viser små eller ingen økt effekt av å legge til komponenter fra ACT. Kun tre studier har inkludert utfallsmål direkte knyttet til fleksibilitet, og metodiske begrensninger ved disse studiene gjør det umulig å konkludere. Inntil videre bør atferdsanalytikere være tilbakeholdne med å velge ACT som intervensjon for personer med ASF. Det trengs mer forskning på mulige effekter og bieffekter.

Acceptance and Commitment Therapy (ACT) is a third-generation cognitive-behavioral therapy which is increasingly used in the treatment of mental disorders and to facilitate lifestyles changes. The main goal of ACT is to increase psychological flexibility and reduce rigid rule-following. One of the diagnostic markers of individuals with Autism Spectrum Disorders (ASD) is reduced psychological flexibility – an enhanced tendency for rigid rule-following. Evidence-based interventions to increase psychological flexibility should be available for all clinical populations. We have conducted a systematic literature review of studies on ACT for individuals with ASD. The research question was whether ACT can enhance psychological flexibility in individuals with ASD. The result shows that there are few studies (n = 8) on ACT for individuals with ASD and inconclusive evidence regarding potential increases in psychological flexibility. Clinicians should be careful in choosing ACT as an intervention for individuals with ASD. More research is needed on the potential effects and side effects of ACT.