Mat og måltider i hjemmesykepleien 2
Abstract
Kunnskap om mattilbudet og ernæringspraksis i kommunene er et viktig grunnlag for det videre arbeidet med kvalitetsforbedring innen mat og ernæring i helse- og omsorgstjenesten. Kosthåndboken (1) som gir nasjonale føringer for mattilbudet i helse- og omsorgstjenesten, sammen med Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring (2), utgjør sammen med lov og forskrift rammeverket for god ernæringspraksis i helse- og omsorgstjenesten i Norge. Handlingsplan for et bedre kosthold 2017-2023 (3), påpeker behovet for å kartlegge i hvilken grad Kosthåndbokas føringer for mattilbudet i helse- og omsorgstjenesten følges opp, som et grunnlag for eventuell revidering.
I Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester (4) fremheves at «kunnskap om mattilbudet og ernæringspraksis i kommunene er et viktig grunnlag for det videre arbeidet med kvalitetsforbedring innen mat og ernæring i helse- og omsorgstjenesten». I kunnskapsoppsummeringen til innsatsområdet "Mat og måltider" i Leve hele livet fremkom det at det behøves mer kunnskap, forskning og pilotering både når det gjelder ernæringspraksis blant eldre og tiltak for å fremme måltidsglede og appetitt (5, 6).
Studien er en nasjonal kartlegging av mat og ernæringstilbudet til brukere av hjemmesykepleien der ledere av hjemmesykepleien og ansatte i hjemmesykepleien har svart på spørreskjema. Kartleggingen vil bidra til mer kunnskap om samarbeidet mellom hjemmesykepleien og kjøkkentjenesten, serveringstilbudet til brukere av hjemmesykepleien, vurdering av maten som tilbys, rutiner og tiltak knyttet til brukernes ernæringsstatus og kompetanse i ernæringsarbeidet. Kartleggingen sees i sammenheng med tidligere oppdrag «Mat og måltider i hjemmesykepleien» (7).
Studien har et kvantitativt design og er gjennomført som en nasjonal tverrsnittstudie bestående av to datainnsamlinger. Data ble samlet inn ved hjelp av to strukturerte spørreskjemaer tilpasset målgruppene. Målgruppe for delstudie 1 er faglige ledere/ledere for hjemmesykepleien i landets kommuner og målgruppe for delstudie 2 er helsepersonell som arbeider i hjemmesykepleien.
Beskrivelse av utvalget: Det var totalt 268 ledere for hjemmesykepleien fra alle landets fylker og 261 helsepersonell fra samtlige fylker med unntak av Oslo, som svarte på spørreskjemaundersøkelsene. Totalt 60 prosent av lederne og 56 prosent av helsepersonellet arbeider i en landkommune. Gjennomsnittlig var det rapportert å være 162 brukere i den enkelte sone/distrikt, og gjennomsnittsalderen til brukerne var nesten 80 år. Flesteparten av lederne for hjemmesykepleien har sykepleierutdanning, mens det blant helsepersonell er en liten overvekt av helsefagarbeidere/hjelpepleiere.
Samarbeidet mellom hjemmesykepleien og kjøkkentjenesten: Majoriteten av både lederne og helsepersonalet rapporterer at brukerne i kommunene hadde mulighet til å få tilkjørt ferdiglaget mat fra et eksternt kjøkken eller en matombringingstjeneste. Lederne og helsepersonalet i hjemmesykepleien vurderer samarbeidet med de som lager maten til brukerne som bra/meget bra. Det er større variasjon i svarene når det gjelder samarbeidet med de som leverer maten. Kun henholdsvis 16 prosent av lederne og 22 prosent av helsepersonalet svarer at ordningen med matverter eksisterer. Der hvor ordningen eksisterer stilles det i liten grad krav til faglige kvalifikasjoner eller stillingsinstruks til stillingen. I underkant av 30 prosent av lederne svarer at klinisk ernæringsfysiolog er en samarbeidspartner i ernæringsarbeidet. De vanligste samarbeidspartnerne er sykepleier, helsefagarbeider/hjelpepleier, lege og kokk. Ledere og helsepersonell er noe delt i synspunktene på hvem som har ansvar for at brukere i hjemmesykepleien får riktig kost. Over 80 prosent av helsepersonellet mener at brukeren selv og/eller helsefagarbeider/hjelpepleier har ansvar for at brukeren får i seg riktig kost. Over 90 prosent av lederne mener at dette var sykepleieres ansvar etterfulgt av helsefagarbeider/ hjelpepleier. Pårørende vurderes å ha et stort ansvar for at bruker får riktig kost.
Serveringstilbudet til brukere av hjemmesykepleien: Kosttypene som hyppigst tilbys er nøkkelrådskost/ hverdagskost, diabetes kost og energi- og næringstett kost. Kun en av fem av respondentene oppgir at brukerne vanligvis får kostveiledning/undervisning om mat og kosthold. Middagsmaten er i hovedsak ferdigprodusert mat som varmes opp. Nærmere 60 prosent av lederne oppgir at brukere som har behov for det kan få selskap under måltidet, kun 35 prosent av helsepersonellet oppgir at dette er mulig. Flestepartene av respondentene svarer at det vanligvis gis tilstrekkelig spisehjelp til brukere som ikke kan spise selv. Majoriteten av respondentene oppgir at det vanligvis eller noen ganger er mer enn 11 timer mellom kveldsmåltid og første måltid neste dag.
Vurdering av maten som tilbys: Flertallet av respondentene er helt eller delvis enig i at maten er appetittvekkende og delikat og at maten tilfredsstiller kravene til standardkoster i Kosthåndboken. Kun 35 prosent av lederne og 22 prosent av helsepersonellet er helt enige om at de kunne tenke seg å spise denne middagsmaten hver dag. Det er stor variasjon i svarene på påstandene om maten er tilpasset den enkeltes energibehov og proteinbehov. Her er færre enn en av fem helsepersonell helt enig i påstanden.
Rutiner og tiltak knyttet til brukernes ernæringsstatus: Nærmere 70 prosent av lederne og helsepersonell oppgir at det er brukere i risiko for underernæring eller som er underernærte i hjemmesykepleien der de arbeider. Fire av ti ledere og fire av ti helsepersonell svarer at de benytter de nasjonale faglige retningslinjene fra Helsedirektoratet knyttet til vurdering av underernæring. Kosthåndboken benyttes av en av ti ledere og en av 20 helsepersonell.
Vurdering og oppfølging av risiko for underernæring hos brukerne er rutine ifølge tilnærmet åtte av ti ledere og helsepersonell i hjemmesykepleien. Dette blir fulgt opp hver måned ifølge knapt fire av ti ledere av hjemmesykepleietjenester og vel tre av ti helsepersonell. De tre hyppigst brukte screeningsverktøyene er ernæringsjournal, mini nutritional assessment (MNA) og malnutrition screening tool (MST).
Majoriteten av lederne og helsepersonellet i hjemmesykepleien svarer at de har tilgang til vekter som kan benyttes av brukerne. Rundt 90 prosent svarer at det er rutine å veie brukerne ved faste intervaller. Mest vanlig er å veie brukerne en gang pr måned. Over 30 prosent av lederne og 40 prosent av helsepersonellet svarer nei eller vet ikke på om det er rutine å beregne KMI.
Henholdsvis 53 prosent av lederne og 44 prosent av helsepersonellet beskriver at oral helse kartlegges ved oppstart av tjenester fra hjemmesykepleien. Samtidig svarer 40 prosent av lederne og 50 prosent av helsepersonellet nei eller vet ikke på spørsmålet om det er rutine for å regelmessig følge opp brukerens orale helse. Omtrent 26 prosent av lederne og 42 prosent av helsepersonellet svarer nei eller vet ikke på spørsmålet om det er rutine å kartlegge om brukeren har sykdommer som påvirker hva slags kosthold eller ernæring brukeren bør tilbys. I underkant av 20 prosent av lederne og 25 prosent av helsepersonellet svarer nei eller vet ikke på spørsmålet om det er rutine å regelmessig vurdere og følge opp brukerens medikamentbruk i samarbeid med lege. Nærmere 45 prosent av lederne og over 50 prosent av helsepersonellet oppgir at de ikke vet eller at det ikke er standardprosedyre å innhente brukernes matvaner ved oppstart av hjemmesykepleie. Rundt 50 prosent av både lederne og helsepersonellet rapporterer at brukerne systematisk får gitt tilbakemelding på maten som tilbys.
Omtrent 50 prosent av både lederne og helsepersonellet oppgir at det vanligvis blir utarbeidet ernæringsplan for brukere med dårlig ernæringstilstand, og majoriteten svarer at vekten registreres. Rundt 40 prosent av respondentene oppgir at det vanligvis gjennomføres en legemiddelgjennomgang, mens to av ti ledere og en av ti helsepersonell oppgir at munnhulen til brukere med dårlig ernæringstilstand vanligvis inspiseres. I underkant av 50 prosent av respondentene oppgir at pårørende vanligvis involveres i vurdering av tiltak når brukeren har dårlig ernæringstilstand. Omtrent fire av ti av respondentene svarer at matinntaket og væskeinntaket vanligvis blir registrert. Næringsdrikker oppgis å være det mest benyttede tiltaket blant både lederne og helsepersonellet hvor 75 prosent sier at dette vanligvis benyttes. Energi- og næringstett kost benyttes ifølge seks av ti ledere og fem av ti helsepersonell. Mellommåltider og ønskekost benyttes i mindre grad.
Kompetanse i ernæringsarbeid: Flesteparten av respondentene ønsker seg mer kunnskap om ernæring. Flest ønsker seg mer kunnskap om kost tilpasset ulike medisinske diagnoser. Andre områder helsepersonellet ønsker mer kunnskap om er hvordan beregne brukerens energibehov, hvordan bruke ulike verktøy/ernæringsscreening for å kartlegge brukerens ernæringsstatus og hvilke tiltak som bør settes inn overfor brukere som spiser lite/mye eller feil. Lederne for hjemmesykepleien ønsker fortrinnsvis at opplæringen skal foregå via nettbaserte kurs, mens helsepersonellet ønsker kurs internt i kommunen. Rundt 40 prosent av respondentene ønsker å tilegne seg mer kunnskap gjennom et samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog.
Den aller viktigste forutsetningen for å få til gode rutiner og oppfølging av brukernes ernæringstilstand er ifølge lederne av hjemmesykepleien kunnskap, mens helsepersonellet mener at det er tid. Andre viktige forutsetninger er ressurser, organisering og engasjement. Et mindretall av respondentene svarer at det er rutiner i kommunene for systematisk opplæring for å sikre god ernæringspraksis.
Undersøkelsen er gjennomført av professor Ann Karin Helgesen og professor Vigdis Abrahamsen Grøndahl ved Høgskolen i Østfold.
Vi ønsker å takke ledere og helsepersonell i hjemmesykepleien i landets kommuner. Samtidig ønsker vi å takke masterstudenter ved Høgskolen i Østfold (Anette Eliassen og Julie Tangen) og Universitetet i Tromsø (Liv-Unni Presley) for innspill til spørreskjema, hjelp til rekruttering og videreformidling av spørreskjema til tildelte fylker. En stor takk også til Kent André Iversen Crantz og Tore Buarøy ved biblioteket ved Høgskolen i Østfold for hjelp til publisering.