Brukerperspektiv på brukerstyrt personlig assistanse i Fredrikstad

Abstract

12 personer som mottar brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ble intervjuet, våren 2007. BPA gir større frihet og mulighet til å leve et tilnærmet normalt liv, enn andre kommunale hjelpeordninger, fordi man får mer kontroll over den assistanse man er avhengig av. De fleste informantene var arbeidsledere for sine assistenter. Intervjuene var åpne og samtalepregede. Informantene ble blant annet spurt om hvordan de opplevde kommunen som arbeidsgiver for assistentene. Informantene var fornøyd med den hjelp de fikk gjennom BPA-ordningen, men de var mindre fornøyd med sitt forhold til kommunen. Misnøyen med kommunen som arbeidsgiver handlet dels om arbeidsledernes grad av kontroll over assistansen. Arbeidslederne ønsket fritt valg av arbeidsgiver og at kommunen som arbeidsgiver samarbeidet mer med arbeidslederne i personalpolitikken overfor assistentene. Noen opplevde krav om utarbeidelse av arbeidsplaner som begrensing av sin personlige frihet. Andre løste dette problemet gjennom avtaler med assistentene. Arbeidslederne ønsket også bedre opplæring i rollen som arbeidsleder, særlig mer og raskere veileding. De ønsket også hjelp til å etablere en vikarordning. Angående ansettelse av assistenter, var de fleste rimelig fornøyd med samarbeidet med kommunen. Mange mente at en administrativ sentralisering ville gitt bedre veiledning og større likebehandling.