| dc.description.abstract | Utgangspunktet for artikkelen er Svartdals «Hypotetiske konstrukter innenfor atferdsanalyse: Finnes de? Ja, men der lever de dessverre ikke i beste velgående». Vi er enige med Svartdal i at atferdsanalyse, uunngåelig, er preget av hypotetiske konstrukter, abstrakte begreper og samlebetegnelser. Siden atferdsanalysen inkluderer hypotetiske konstrukter, bør vi i konseptuell, eksperimentell og anvendt atferdsanalyse være mer opptatt av begrepsanalyse, begrepsslutninger eller operasjonaliseringer som gjør begrepene eller konstruktene målbare. Begrepsvaliditet, eller mer eller mindre gyldige slutninger fra et teoretisk nivå med konstrukter til et empirisk nivå med målinger av konstruktene, burde være sentralt i atferdsanalysen. I anvendt atferdsanalyse bør operasjonaliseringen av både tiltak og effekt diskuteres i større grad. Vi tar avstand fra en ekstrem form for operasjonisme – vi mener at de konstruktene vi bør være interessert i prinsipielt sett kan måles på ulikt vis, men målingene har alltid en andel feil inkludert. Det er viktig å minimere feilene gjennom stadig bedre begrepsanalyser og operasjonaliseringer. Stimulert av Svartdals hovedmoment om at hypotetiske konstrukter finnes i atferdsanalyse, og med utgangspunkt i Cook og Campbells validitetstypologi, utvider vi diskusjonen om hypotetiske konstrukter til å angå begrepsvaliditet i atferdsanalysen. Oppsummert er vår påstand at begrepsvaliditet er mer relevant for atferdsanalysen enn antatt, og begrepsvaliditeten bør få bedre levekår | nb_NO |
