Respondering i henhold til stimulusekvivalens som en funksjon av antall trials vs. antall programmerte konsekvenser i etablering av baselinerelasjonene

Abstract

To eksperimenter undersøkte om antall trials under trening med en lineær serie (LS) treningsstruktur påvirket respondering i henhold til stimulusekvivalens. I Eksperiment 1 var 30 voksne forsøkspersoner fordelt i tre grupper, med 10 i hver gruppe. Alle treningsblokkene inneholdt henholdsvis 18 trials1 (Gruppe 1), 36 trials (Gruppe 2), og 54 trials (Gruppe 3). I Eksperiment 2 ble 24 forsøkspersoner fordelt i grupper som lignet de i Eksperiment 2, men her var økningen i antall trials introdusert i en treningsblokk uten programmerte konsekvenser. For begge eksperimentene inneholdt testblokken testtrials og baselinetrials uten programmerte konsekvenser. Resultatene viste at antall forsøkspersoner som responderte i henhold til stimulusekvivalens var to i Gruppe 1, fire i Gruppe 2, og fem i Gruppe 3 for Eksperiment 1 og to, tre og fem for de tilsvarende gruppene i Eksperiment 2. Resultatene fra Eksperiment 1 og 2 antyder at den avgjørende variabelen for emergens av ekvivalensklasser er antall trials og ikke antall programmerte konsekvenser. Reaksjonstidsdataene er vist kun fra Eksperiment 1, og disse reflekterte ikke variasjoner i antallet av baselinetrials i treningsblokkene.

Two experiments investigated whether the number of trials during training with a linear series (LS) training structure affected responding in accordance with stimulus equivalence. In Experiment 1, 30 adult participants were divided into three groups, with 10 in each group. All training blocks contained 18 trials (Group 1), 36 trials (Group 2), and 54 trials (Group 3). In Experiment 2, 24 participants were divided into three groups as inExperiment 1 but the increase in the number of trials was only employed in the training block without programmed consequences. In both experiments, the test block contained test trials and baseline trials without programmed consequences. The results showed that the number of participants who responded according to stimulus equivalence was two in Group 1, four in Group 2, and five in Group 3 for Experiment 1 and two, three and five for the corresponding groups in Experiment 2. Experiments 1 and 2 suggest that the influential variable in producing equivalence classes, is the number of training trials and not the number of programmed consequences. The reaction time data are shown only for Experiment 1, and these data did not reflect variations in the number of baseline trials in the training blocks.