Trust and Power in the Space Between Visibility and Invisibility. Exploring Digital and Social Media Practices in Norwegian Child Welfare Services

Abstract

I denne artikkelen utforsker vi hvordan ansatte og tjenestemottakere i det norske barnevernet bruker digitale og sosiale medier i informasjonsutveksling. Vi anvender Foucaults beskrivelse av Benthams Panoptikon som et analytisk verktøy for å vise til hvordan barnevernsansattes bruk av digitale og sosiale medier uten tjenestemottakeres samtykke øker maktasymmetrien i en profesjonell-klient relasjon. Vår studie viser hvordan barnevernsansatte gjør sin egen tilstedeværelse på digitale og sosiale medier usynlig, og hvordan slik praksis kan øke maktasymmetrien mellom profesjonelle og klienter ytterligere. Klienten derimot, har færre muligheter til å gjøre seg selv usynlig. Hvis klienten oppdager at den profesjonelle invaderer deres private informasjon, kan dette oppfattes som et tillitsbrudd. Mens noen studier viser til digitale og sosiale mediers potensiale for utjevning av makt i møte med det offentlige, viser vår studie noen av fallgruvene når slike medier anvendes til kommunikasjon og informasjonsutveksling. Våre funn understreker at det ikke er kun de digitale verktøyene i seg selv som trenger regulering. Reguleringer bør adressere viktigheten av åpenhet og klienters medvirkning i valg av digitale verktøy til kommunikasjon, for å tilrettelegge for etablering og opprettholdelse av tillit i klienters møte med det offentlige.