Lystig pedagogikk og narrativt begjær: to essays om Karen Blixens fortellinger
Abstract
Lystig pedagogikk og narrativt begjær består av to essays om Karen Blixens fortellinger med spesielt fokus på homo ludens, det lekende mennesket. Det første essayet er en nærlesing av vintereventyret Peter og Rosa der vi gjennom et kort møte med to barn på terskelen til voksenlivet, får framstilt noen særdeles grunnleggende eksistensielle vilkår i det å være menneske. Handlingen utvikler seg ubønnhørlig mot det tragiske, mens samtalene og refleksjonene hele tiden kretser rundt det komiske. Forfatteren prøver så å bruke sin fortolkning av Peter og Rosa til å lese de andre fortellingene til Karen Blixen, men her blir det ikke nærlesing og grundig analyse, men mer uhøytidelige snapshots. Bakhtin, Nietzsche og Freud er, sammen med Karen Blixen, sentrale inspirasjonskilder for den lystige pedagogikken som her undersøkes og utfoldes, med utgangspunkt i følgende hypotese: Sett at alle Blixens godt voksne helter egentlig er maskerte barn som gjennomløper tilværelsens regioner likså henrykt ”som en liten gutt som galopperer gjennom alle verdens store veddeløp på sin gyngehest” – og som altså på ulike måter skal utsettes for læring, av de virkelig voksne?