Hvilke faktorer påvirker politiets arbeid med narkotikasaker?

Abstract

Dette er en avhandling som avslutter et masterstudium i organisasjon og ledelse ved Høgskolen i Østfold. Problemstillingen er hentet fra forfatterens arbeidsområde; - politiets arbeid med narkotikasaker. Narkotikakriminalitet er et prioritert område. Politiets rolle er gjennom kriminalitetsbekjempende tiltak, å begrense tilgangen av narkotiske stoffer i Norge, samt å etterforske og straffeforfølge de som innfører, håndterer, oppbevarer eller misbruker narkotiske stoffer. Det er i all vesentlighet politiet som må ta initiativ til å avdekke slik virksomhet, for å kunne benytte straffesanksjoner som et virkemiddel. Annen forskning dokumenterer at narkotikaproblemet finnes over hele landet. Kriminalstatistikken viser at det er store variasjoner i produksjonen av narkotikasaker i fra politidistrikt til politidistrikt. Det er forskjeller på flere hundre prosentpoeng på antall saker pr 1000 innbyggere. Denne undersøkelsen diskuterer årsakene til disse variasjonene, og trekker inn bl a bosettingsmønstre og politibemanning. Gjennom en kvalitativ datainnsamling, der forfatteren velger en induktiv tilnærming, forteller seks polititjenestemenn om hvordan de opplever arbeidet med narkotikasaker, og hva det er som påvirker produksjonen. Med bakgrunn i de kvalitative data foretar forfatteren en større kvantitativ spørreundersøkelse blant de fem politidistrikter som har lavest produksjon av narkotikasaker og blant de fem som har høyest produksjon. Analysen av spørreundersøkelsen viser at ikke alle faktorer er like relevante. Visse former for ledelse slår positivt ut for de som har høyest produksjon. Dette dreier seg bl a om lederens oppfølging av mål. Medarbeidernes kompetanse og trygghet i jobben skiller seg også positivt ut. Andre faktorer ser der i mot ikke ut til samvariere med produksjonsnivået. Lavproduserende distrikt opplever blant annet at lederne deres er gode på å gi feed-back, og de oppfatter selv at narkotikasakene er høyt prioritert. Den kvalitative undersøkelsen tyder på at polititjenestemenn i større grad legger vekt på medarbeidernes innsats, enn hva lederne selv bidrar med. Forfatteren har ikke påvist at de forskjellige faktorene har kausal sammenheng med produksjonsnivåene. Resultatene er på flere områder i samsvar med en stor undersøkelse om svensk politi og deres arbeid med narkotikasaker. Det er også likhetstrekk med forskning fra USA om at ansatte i offentlig forvaltning har muligheten til å arbeide etter mål som avviker fra de mål som virksomheten arbeider etter. Undersøkelsen konkluderer med at fokus på klar og tydelig ledelse samtidig med kompetansehevende tiltak for medarbeidere, kan ha en positiv effekt på produksjonsnivået.