"Vi va spost te å lær engelskt, da veit du" - litt om suppose(d) og modalitet i amerika-norsk

Abstract

I et autentisk datamateriale av amerikanorsk finner vi ordet spost, som ser ut som et ikke-norsk innslag. Dette ordet ser ut til å være i vanlig bruk, selv om norskamerikanere ugjerne vil være ved at de bruker det. Tilsynelatende er det modalkonstruksjonen be supposed to/I suppose som er lånt inn fra engelsk til amerikanorsk. I denne artikkelen undersøker vi hvordan disse konstruksjonene blir brukt i amerikanorsk, og hvordan de er modifisert og innpassa i språket. Videre ser vi på de ulike betydingene konstruksjonene har og potensielle modeller i norsk. Undersøkinga bidrar til litteraturen om innlån av modale uttrykk i en kontaktsituasjon. Ifølge Matras og Sakel (2007) er innlån av verb­relaterte kategorier, som modalitet, sjelden omtalt i litteraturen, selv om det i realiteten er veldig frekvent. Skal man dømme etter hvor ofte modale uttrykk blir lånt inn fra ett språk til et annet, peker modalitet seg egentlig ut som en svært så ”lånbar” kategori. Vi diskuterer også om enkelte varianter av spost kan forstås som en diskursmarkør i amerikanorsk, og om det er bare selve elementet som er innlånt, eller også mønsteret som hører til

In a corpus of authentic data from American Norwegian (AmNorw) language we find a word ’spost’, a seemingly non-Norwegian element. This word seems to be widespread in use, although the informants themselves are reluctant to admit that they use it. Evidently the modal construction ’be supposed to’/’I suppose’ is recruited from American English into AmNorw. In this paper we investigate how these constructions are used in AmNorw, and how they are adapted and modified in the language. We also look at the readings of these constructions and potential models in Norwegian. This investigation contributes to the literature on modal expressions in a language contact setting. According to Matras and Sakel (2007) borrowing of verbrelated categories such as modality is rarely discussed in the literature, although the phenomenon itself is very frequent as modality can be characterized as high in ”borrowability” (Matras’ term). We also discuss if certain variants of ’spost’ should be described as discourse markers in AmNorw, and if only the element itself is borrowed, or if even the pattern of the element (distribution, meaning and function) is replicated in AmNorw.