| dc.description.abstract | Kunnskap om mattilbudet og ernæringspraksis i kommunene er et viktig grunnlag for det videre arbeidet med kvalitetsforbedring innen mat og ernæring i helse- og omsorgstjenesten. Sammen med Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring og tiltakspakkene om underernæring fra I trygge hender 24-7 (1, 2) utgjør Kosthåndboken (3) hovedrammeverket for god ernæringspraksis i helse- og omsorgstjenesten. Kosthåndboken (3) gir nasjonale føringer for mattilbudet i helse- og omsorgstjenesten.
Et oppfølgingspunkt som løftes fram i Handlingsplan for et bedre kosthold 2017-2023 (4), er behovet for å kartlegge i hvilken grad Kosthåndbokas føringer for mattilbudet i helse- og omsorgstjenesten følges opp, og for å vurdere om det er grunnlag for eventuell revidering.
I Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester (5) fremheves at «kunnskap om mattilbudet og ernæringspraksis i kommunene er et viktig grunnlag for det videre arbeidet med kvalitetsforbedring innen mat og ernæring i helse- og omsorgstjenesten».
Studien er en nasjonal kartlegging av mattilbudet og ernæringsoppfølgingen blant ledere av sykehjemstjenesten, ansatte i sykehjem og ledere av kjøkkentjenesten. Kartleggingen vil bidra til mer kunnskap om ernæringspraksis på sykehjem, rutiner for hvordan det legges til rette for at mat- og ernæringsoppfølgingen er tilpasset den enkeltes behov, og hvordan brukerne kan medvirke i utformingen av mat- og ernæringsoppfølgingen. Kartleggingen sees i sammenheng med tidligere oppdrag «Mat og måltider i sykehjem» (6, 7).
Studien har et kvantitativt design og gjennomføres som en tverrsnittstudie bestående av tre datainnsamlinger. Data ble samlet inn ved hjelp av tre strukturerte spørreskjemaer tilpasset målgruppene. Målgruppe for delstudie 1 er faglige ledere/leder av sykepleietjenesten ved det enkelte sykehjem, målgruppe for delstudie 2 er helsepersonell ved utvalgte sykehjem, og målgruppe for delstudie 3 er ledere av sentralkjøkken/kjøkkentjenesten i kommunen/sykehjemmet.
Resultatene viser at samtlige av landets 11 fylker er representert i studien. Totalt deltok 350 ledere av sykehjem, 108 helsepersonell og 231 ledere av kjøkkentjenesten. Blant ledere av sykehjem var ni av ti sykepleiere, og helsepersonell bestod av cirka like mange sykepleiere som helsefagarbeidere/hjelpepleiere. Ledere av kjøkkentjenesten ledet i sju av ti tilfeller kjøkken på sykehjem og sju av ti hadde utdanning som kokk.
Samarbeidet mellom sykehjem og kjøkkentjeneste: over halvparten av ledere for sykehjemmene og helsepersonellet sier at ordningen med matverter eksisterer, mens kun fire av ti kjøkkenledere svarer ja på dette spørsmålet. Det ble i liten grad stilt krav om faglige kvalifikasjoner for å være matvert, og pr i dag er de stor sett knyttet til det enkelte sykehjem. Samarbeidet mellom sykehjem og de som lager maten, ble vurdert til å være godt av alle tre parter.
Serveringstilbudet: nøkkelrådskost og kost tilpasset allergier tilbys hyppigst i sykehjem, mens kost tilpasset religion/livssyn, vegetarkost og vegansk kost tilbys sjeldnest. Kjølt mat som kommer til avdelingene, blir varmet opp av helsepersonell i fire av ti tilfeller ifølge helsepersonellet. De fleste sykehjemmene tilbyr både et tidlig morgenmåltid og et sent kveldsmåltid, men under 20 prosent av lederne for sykehjem og 10 prosent av helsepersonellet sier at tiden mellom kveldsmåltid og første måltid neste dag er mindre enn 11 timer.
Vurdering av maten: Et mindretall av helsepersonellet er helt enige om at maten som serveres er tilpasset beboerens energibehov og proteinbehov. Maten som serveres ble i overveiende grad vurdert å være delikat og appetittvekkende av både ledere og helsepersonell, men kun en tredjedel av helsepersonellet kunne tenkt seg å spise maten som serveres hver dag.
Rutiner og tiltak knyttet til beboernes ernæringsstatus: de to hyppigst brukte verktøyene for å kartlegge og identifisere beboernes ernæringsmessige risiko ved innkomst er mini nutritional assessment (MNA) og ernæringsjournal. Flere av lederne og helsepersonellet sier at de har gått over til malnutrition screening tool (MST), og nærmere 50 prosent oppgir at det er beboere i risiko for underernæring ved deres sykehjem. Kosthåndboken brukes som oppslagsverk av fire av ti ledere for sykehjem, sju av ti ledere for kjøkkentjenesten og i underkant av 15 prosent av helsepersonellet. Kun seksti prosent av helsepersonellet beskriver at oral helse kartlegges ved innleggelse på sykehjemmet, mens medikamentbruk følges opp i samarbeid med lege av tilnærmet alle. I alt 20 prosent av lederne og 30 prosent av helsepersonellet sier at de ikke vet eller at det ikke er rutine å regne ut beboerens KMI ved innkomst, og i underkant av 20 prosent oppgir at det er rutine å måle beboerens overarmskrets. Hos beboere med dårlig ernæringstilstand benyttes vanligvis mellommåltider, næringsdrikker og ønskekost ifølge rundt 70 prosent av lederne. Tilsvarende tall fra helsepersonellet viser at i underkant av 50 prosent svarer at mellommåltider og ønskekost vanligvis benyttes, mens seks av ti vanligvis tilbyr næringsdrikker. Munnhulen blir kun inspisert ved halvparten av tilfellene, ifølge lederne, og ifølge helsepersonellet kun i 35,5 prosent av tilfellene.
Beboernes deltakelse i ernæringsarbeidet og miljøet rundt måltidene: beboerne kan vanligvis velge om de vil spise alene eller sammen med andre, men bare fire av ti ledere og tre av ti helsepersonell svarer at beboerne kan velge hvem de vil sitte sammen med å spise. Nærmere 20 prosent svarer at flere beboere mates samtidig av samme pleier. Samtidig svarer tre av fire ledere og helsepersonell at beboerne får lang nok tid til å spise og får den hjelpen de har behov for.
Kompetanse i ernæringsarbeidet: nesten seks av ti ledere av sykehjem, sju av ti helsepersonell og ni av ti ledere av kjøkkentjenesten ønsker seg mer kunnskap om ernæring, og da fortrinnsvis mer kunnskap om kost tilpasset ulike medisinske diagnoser. Ledere for sykehjem og kjøkkentjeneste ønsket primært at opplæringen skulle foregå via nettbaserte kurs, mens helsepersonellet ønsket kurs internt på sykehjemmet. Henholdsvis vel 30 prosent av ledere og helsepersonell på sykehjemmet og vel 40 prosent av lederne av kjøkkentjenesten ønsket mer samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog. Halvparten av lederne sier at det er rutiner i sykehjemmene for systematisk opplæring for å sikre god ernæringspraksis, mens kun to av ti helsepersonell sier at sykehjemmet deres har rutiner for systematisk opplæring. Den aller viktigste forutsetningen for å få til gode rutiner og oppfølging av beboernes ernæringstilstand er kunnskap. Andre viktige forutsetninger er tid, ressurser, organisering og engasjement.
Undersøkelsen er gjennomført av professor Ann Karin Helgesen og professor Vigdis Abrahamsen Grøndahl ved Høgskolen i Østfold.
Vi ønsker å takke ledere av sykehjem, helsepersonell og ledere av kjøkkentjenesten som deltok i studien. Samtidig ønsker vi å takke Verona Salihu som har bidratt til å kartlegge sykehjemstjenesten i Norge, Trine Tingelholm Karlsen og Grethe Gluppe ved biblioteket ved Høgskolen i Østfold som har bidratt til søk etter og innhenting av relevant litteratur og Kent André Iversen Crantz og Tore Buarøy ved biblioteket ved Høgskolen i Østfold for hjelp til publisering. | en_US |
