Effektiv toppledelse : en helhetlig tilnærming!
Abstract
En grunnantakelse i forskningsarbeidet er at toppleders lederutøvelse
kan ha både en instrumentell og en institusjonell tilnærming. Den andre grunnantakelsen er at
toppledelse bør drøftes i forhold til den interne og eksterne kontekst og situasjon toppledelse
utøves innenfor. Jeg har utviklet en modell for effektiv toppledelse, toppledermodellen, som
en integrasjon av flere teorier som gjensidig forsterker hverandre. Modellen har 5 lederdimensjoner
og 120 variabler: 1) Toppleders motivasjonsdrivere, 2) toppleders personlige
lederplattform, 3) toppleders lederreportoar, 4) toppleders evne til situasjons-betinget ledelse
og 5) toppleders evne til å utvikle effektivitetsfremmende rammefaktorer.
Modellen er testet mot empirien gjennom en komparativ casestudie med Askim kommune,
NAV Østfold og Veidekke ASA som case. 94 respondenter ble invitert til å svare på en
spørreundersøkelse med 54 indikatorer som var trukket ut fra modellens 120 variabler. 21
personer stilte med engasjement på intervju. Jeg søkte den enkeltes personlige mening om
effektiv toppledelse, ikke en måling av egen toppleder. Sammen med ledergruppeobservasjon
og dokumentvurderinger ble det en betydelig datafangst (empiri) som ga indikasjoner og
bekreftelser på toppledermodellen. Det viste seg dog at enkelte indikatorer ikke hadde livets
rett. I metodekritikken så jeg enkeltelementer som kunne forbedres til neste undersøkelse.
Gjennom datafunn og analyse ble toppledermodellen videreutviklet til: 1) Toppleders
motivasjonsdrivere, 2) toppleders personlige lederskap, 3) toppleders lederreportoar inkludert
situasjonsbetinget ledelse og 4) toppleders evne til å utvikle effektivitetsfremmende rammeog
situasjonsfaktorer.