| dc.description.abstract | Funn er beskrevet og analysert relatert til temaene kommunikasjon, relasjon og deltakelse i samspillet mellom elever og samtalepartnere. Eksemplene viser hvor sammenvevd og kompleks kommunikasjonen mellom deltakerne er. I undersøkelsen fant jeg at kommunikasjonen til elevene henger tett sammen med relasjonen de har til samtalepartneren. Elevenes deltakelse i kommunikasjon i hverdagsaktiviteter er avhengig av samtalepartnerens forståelse og tilrettelegging av kommunikasjonen med talemaskinen, og til den aktiviteten eller praksissammenhengen kommunikasjonen foregår i.
Studien viser at samtalepartnerne samarbeider med elevene på ulike måter relatert til hva som er målet for kommunikasjonen. I målrettet kommunikasjon styrer samtalepartneren i stor grad valg og bruk av begreper, ved hjelp av ulike strategier, som f. eks tale, peking, oppmuntring og håndledelse. I frie samtaler bruker eleven symboler og begreper etter eget initiativ, og
samtalepartneren interagerer med strategier som i stor grad stimulerer og bekrefter elevenes
kommunikasjon verbalt eller ved å bruke begreper på talemaskinen.
Talemaskinen er et alternativ til elevenes øvrige kommunikasjonsformer som er kroppsspråk, gester, og handlinger. Den er en forutsetning for at de kan formidle verbal mening.
Elevene bruker talemaskinen aktivt som et redskap for kommunikasjon, på et enkelt nivå. De er oppmerksomme og aktive deltakere i kommunikasjonen og de tar mye initiativ selv til å fortelle ting. De mestrer å finne frem i talemaskinen og velger bevisst hva de vil snakke om, selv om mange begreper fortsatt er under utvikling. Det kan se ut som elevene bruker flere begreper enn de egentlig kan i kommunikasjonen, og noen ganger overrasker de med å bruke ”vanskelige” begreper i meningsfulle sammenhenger, noe som tyder på at de har tilegnet seg en viss grunnleggende forståelse av dem, men det er likevel forbundet med relativt stor usikkerhet å kunne si noe om hva elevene oppfatter og hva de kan. | en_US |
