"Jeg er så glad i barn": om pedagogers utfordringer i arbeid med barn med utagerende atferd i barnehagen

Abstract

Problemstillingen i oppgaven har vært følgende: ”Hvilke utfordringer møter pedagoger i arbeid med utagerende barn i barnehagen?” Dette spørsmålet har vært viktig for meg å få svar på fordi min erfaring er at det er ekstra slitsom å ha utagerende barn på avdelingen. Min erfaring er også at de voksne er mer sinte og avvisende til barn med utagerende atferd. Det kan derfor oppstå en ”kultur” blant voksne som stigmatiserer utagerende barn, og påvirker utagerende barns utvikling på en negativ måte. Etter å ha fått mer kunnskaper om hvordan voksne i barnehagen kan påvirke barn på alle sentrale utviklingsområder, ble det etter hvert viktig for meg å finne svar på overnevnte spørsmål for å få muligheter til å bevisstgjøre meg selv, men også bevisstgjøre voksne som arbeider i barnehagen. For å få svar på dette, har jeg i undersøkelsen benyttet meg av kvalitativ forskningstilnærming, og halvstrukturert forskningsintervju som metode. Den kvalitative metoden ble benyttet fordi jeg ønsket å undersøke informantenes egne opplevelser, erfaringer og beskrivelser av hverdagen i barnehagen med utagerende barn. Funn og resultater fra min undersøkelse viser at i arbeidet med utagerende barn opplever pedagoger ekstra store utfordringer i barnehagehverdagen. Utfordringene ligger både på det emosjonelle og relasjonelle plan i møte med utagerende barn, deres foreldre, personalet og barnegruppa. Informantenes opplevelse er at utagerende barn i større grad utfordrer pedagogers autoritet, følelser og grenser enn andre barn. Funn viser også at pedagoger ikke tillegger sin egen relasjon og væremåte nok betydning i møte med utagerende barn.