Digital lesing som kjønnet ferdighet – om betydningen av kjønn og sosial klasse i kortrapportene om PISA 2009 og ePIRLS 2016

Abstract

I denne artikkelen undersøker jeg hvordan norske elevers ferdigheter i digital lesing konstrueres med tanke på kjønnog sosial klasse i kortrapportene om PISA 2009 og ePIRLS 2016. Den teoretiske tilnærmingen er poststrukturalis-tisk feministisk teori. Analysen indikerer at kjønn blir tillagt vesentlig betydning for hvordan elevene presterer, menssosial klasse ansees som mindre avgjørende. Disse funnene diskuteres i lys av begrepenediskursiv formasjonogsub-jektivering. Jeg argumenterer for at de kjønnede subjektposisjonene som etableres i kortrapportene, der guttene blirkonstruert som svake lesere og jentene som sterke lesere, kan forstås i lys av en nyliberalistisk utdanningspolitikk, dersammenligning og konkurranse er sentrale elementer. Kortrapportene bidrar dermed til å skape kjønnede og subjek-tiverende forestillinger om lesing, og slik kan de sies å ha regulerende effekter for det feltet de gir seg ut for å beskrive.Når sosial klasse ikke blir viet større oppmerksomhet, kan det føre til at mangel på ressurser i hjemmet ikke blir en delav politiske diskusjoner rundt forskjeller i skoleprestasjoner, og at fokuset først og fremst blir på å utjevne distanse ogulikhet mellom gutter og jenter.

In this article, I examine how Norwegian students’ digital reading skills are constructed with regards to gender andsocial class in the short reports about PISA 2009 and ePIRLS 2016. The theoretical framework is poststructuralistfeminist theory. The analysis indicates that gender is given much significance in relation to student performance, whilesocial class is given less attention. These findings are discussed in relation to the termsdiscursive formationandsubjec-tivation. I argue that the gendered subject positions established in the short reports, where the boys are constructed aspoor readers and the girls as competent readers, must be understood in the context of neoliberalist educational policyin which comparison and competition are central elements. The short reports thus contribute in creating genderedand subjectivating perceptions about reading, and they can be said to have regulating effects for the field they set outto describe. When social class is given less attention, questions related to lack of resources can disappear from politicaldiscussions about differences in school performances, while focus is directed towards equalizing distance and diffe-rences between boys and girls.