En profet i Södern : Thomas Mertons förståelse av William Faulkner

Abstract

Trappistmunken Thomas Merton (1915-1968) er en av 1900-tallets mest omtalte konvertitter og mystikere. Han har fått oppmerksomhet ikke bare for sine skrifter om mystikk, men også for sitt sosiale engasjement og sitt interesse for zen-buddhismen. Hva som ikke er like kjent er Mertons interesse for moderne litteratur. Det er i hovedsak i tre forfattere som Merton finner noe åndelig og profetisk, russeren Boris Pasternak, franskmannen Albert Camus og USAs store sørstatsforfatter, William Faulkner. I En profet i Södern. Thomas Mertons förståelse av William Faulkner gir førsteamanuensis Henning E. Sandström en presentasjon av Mertons forståelse av Faulkner. Ifølge Merton ligger Faulkners styrke i at denne kan gi liv til et arketypisk mønster, hvor leseren kan identifisere seg med fortellingens ”helt”. Dette er mulig takket være Faulkners sapientia – visdom – hvilken har sin opprinnelse i samme visdomskilde som har inspirert de bibelske forfatterne. Gjennom denne sapientiske evne er det mulig for Faulkner å gestalte noe, som ligger svært langt fra mesteparten av moderne litteratur, som er preget av alienasjon, mener Merton. Hva Faulkner derimot gjør, er å gestalte en verden, hvor det vesentlige er troskap mot livet og respekt for alt levende. For Merton er Faulkner en profet i Syden.