Språkendring i Vika: En komparativ analyse av data fra to talespråkskorpus

Abstract

Det vikværske dialektområdet dekker et stort geografisk område på det sentrale Østlandet, og flere beskrivelser av området viser til at vikværingene har ei oppfatning om at de snakker et felles talemål (Endresen 1990; Johnsen 2015). I denne artikkelen presenterer vi en pilotundersøkelse der vi bruker materialet i LIA norsk (heretter LIA) og Nordisk dialektkorpus (Johannessen m.fl. 2009, heretter NDK) til å teste en hypotese om ulik språkutvikling innafor det vikværske dialektområdet i perioden mellom 1960–2009, som er tidsrommet dataene i korpuset dekker. Vi undersøker spesifikt overgang fra ær-suffiks til er-suffiks i kategoriene hankjønn, flertall, ubestemt, nomen agentis og presens av svake verb (etter Johnsen 2015, 136). Analysen antyder ulik bruk på tvers av dialektområdet, og vi diskuterer hvordan sosiolingvistisk teori (som Eckert 2008 og Woolard 2016) kan bidra med nyttige perspektiver for å forstå språkutviklinga i området.

The dialect area Vika covers a large geographical area in central Eastern Norway, and several descriptions of the dialect indicate that the inhabitants of Vika have a common perception that they speak the same dialect (Endresen 1990; Johnsen 2015). In this article, we present a pilot study in which we use the material in LIA Norwegian and the Nordic dialect corpus (Johannessen et al. 2009) to test a hypothesis of different language development within the dialect area in the period between 1960–2009, which is the amount of time the data in the corpus covers. We examine specifically the transition from ærsuffix to er-suffix in the categories masculine, plural, indefinite; nomen agentis; and the present tense of weak verbs (after Johnsen 2015, 136). The analysis suggests differences across the dialect area, and we discuss how sociolinguistic theory such as Eckert (2008) and Woolard (2016) can contribute with useful perspectives for understanding language development in the area.