Om konsekvenspedagogikkens eksistensfilosofiske grunnlag

Abstract

Konsekvenspedagogikk er en humanistisk pedagogikk, utviklet av filosofen Jens Bay i samarbeid med pedagogen Bodil Glad, som innlemmer konsekvenstenkning innenfor et eksistensfilosofisk rammeverk med det formål å se faglig og sosial læring i sammenheng. Konsekvenspedagogikken er en alternativ tilnærming til spesialpedagogikk, men anvendes også allmennpedagogisk for å fremme sosial handlingskompetanse. Til tross for at konsekvenspedagogiske virksomheter kan vise til gode resultater, er konsekvenspedagogikken relativt lite kjent i teoretiske, akademiske miljøer og blir dessuten ofte misforstått eller forvekslet med atferdspedagogikk. En forklaring på dette kan være at begrepet konsekvens har flere leksikale betydninger. I denne artikkelen tar jeg for meg konsekvenspedagogikkens eksistensfilosofiske idégrunnlag med spesiell vekt på det filosofiske begrepet diskontinuitet og påstanden om at læring skjer plutselig og i sprang. Mens diskontinuitet er et viktig begrep i eksistensialistisk pedagogikk, blir det ofte oversett eller underkommunisert i den konsekvenspedagogiske faglitteraturen. Jeg starter med å tegne opp konsekvenspedagogikkens eksistensfilosofiske grunn, før jeg foretar en kritisk gjennomgang av konsevensbegrepet. Jeg vender meg deretter til begrepet diskontinuitet som jeg argumenter for at er en nøkkel til å forstå konsekvenspedagogikkens utvikling og praksis.

Consequence pedagogy is a humanistic pedagogy, developed by Jens Bay and Bodil Glad, that incorporates consequence thinking within a framework of existential philosophy to promote occupational and social learning. While consequence pedagogy is an alternative approach in special education, it is also applied within general education to promote social action competence. Despite showing good results, consequence pedagogy has gained relatively little attention in academic circles, and is, moreover, often misconstrued or confused with behavioral pedagogy. An explanation for the latter can be that the term consequence has several lexical meanings. In this article, I address the issue of existential philosophy grounding consequence pedagogy with special attention to the philosophical concept of discontinuity and the claim that learning happens suddenly and in leaps. While the concept of discontinuity is an important issue in existentialist educational philosophy generally, its importance has not been properly recognised or adequately addressed in the literature on consequence pedagogy. First I outline how existential philosophy grounds consequence pedagogy, before I critically review the term consequence. Finally I turn to discuss the concept of discontinuity that I argue is key to the development and practice of consequence pedagogy.